Få tarmen i balanse!

Tarmbakteriene våre påvirker både ikke bare fordøyelsen vår, men også hjernen, nervesystemet og immunforsvaret vårt – mye mer enn vi er klar over. Ny forskning tyder på at tarmenes bakterieflora er med på å avgjøre om vi får allergier, astma og eksem, og om vi utvikler psykiske lidelser, leddgikt, hjertesykdom, diabetes og overvekt.

Tekst: Elisabeth H. Reynolds   Foto: Eskymaks/Shutterstock.com

Tidligere gikk det meste av bakterieforskningen ut på å finne slemme enkeltbakterier, navngi dem og drepe dem. Den nye innstillingen innen medisin er å se tarmbakteriene som et økosystem som er livsviktig for vår totale helse, både psykisk og fysisk. Derfor har man også begynt å forske mer på hvordan gode og nøytrale bakterier påvirker kroppen positivt.

Det skulle bare mangle, for vi har 10 ganger så mange bakterier i kroppen som celler – omtrent 100 trillioner bakterier i tarmen. Og mesteparten av disse er gode eller nøytrale bakterier som utkonkurrerer sykdomsfremkallende bakterier slik at vi stort sett holder oss friske. De kalles også melkesyrebakterier og probiotika, som betyr «for livet». Alle tarmbakteriene våre har til sammen 150 ganger flere gener enn et menneske, og de gir opplysninger om hvem vi er og hva vi kan. (1)

Bakteriefloraen i tarmen er nødvendig for vårt immunsystem, for å tilføre B- og K-vitaminer og for å bryte ned komplekse karbohydrater og galle. Uønskede endringer av bakteriesammensetningen er blitt koblet med betennelsessykdommer, metabolsk syndrom, fedme og kreft, for å nevne noe. (2)

80 prosent av immunforsvaret

­­Størstedelen av immunforsvaret, omtrent 80 prosent, sitter i tarmslimhinnen hvor bakteriene lever. Her kan immunforsvarets forsvarsceller teste ut nye bakteriearter og bli kjent med dem, uten å skade kroppen.

Immunforsvaret i tarmen må være svært skjerpet, fordi det hele tiden må jakte på og gjenkjenne farlige organismer og kvitte seg med dem. Samtidig må de også hemme forsvarssystemet slik at gode bakterier og våre egne menneskelige celler kan gå glatt forbi.

Nettopp fordi så mange immunceller sitter i tarmene, tyder stadig mer forskning på at mange autoimmune sykdommer, som astma, allergi, leddgikt og inflammatoriske tarmsykdommer, kan komme av at tarmfloraen er ute av balanse. (3)

Allergi, astma og eksem

Man har funnet ut at barn som er allergiske, har flere dysbiotiske bakterier i tarmsystemet enn friske barn. Forskere har også funnet ut at tre måneder gamle barn med et lavere biomangfold i tarmen har en høyere risiko for å utvikle matoverfølsomhet mot egg, melk og peanøtter. (10)

Den kjente hygienehypotesen går ut på at økningen av allergi, astma og eksem i Vesten de siste årene blant annet skyldes at barn blir for lite utsatt for skitt og møkk. Altfor omfattende hygienetiltak for barn fører til at immunforsvaret deres får for lite trening.

Forskning har vist at barn som er født ved keisersnitt (og dermed ikke blir utsatt for morens bakterier i skjeden), ikke blir ammet eller får antibiotika tidlig i livet, har større sjanse for å få astma, allergier og eksem. Hos disse barna er de gode bakteriene færre i antall og får for dårlige vekstvilkår, slik at bakteriefloraen blir mer ensidig og dårlige bakterier får sterkere kontroll. Derfor kan det være lurt å gi disse barna yoghurt og probiotiske tilskudd som er tilpasset barn.

Barn med atopisk eksem har mindre laktobasiller og flere aerobe bakterier (for eksempel Staphylococcus aureus) enn friske barn. Mange av disse problemene har vist seg å bli forbedret med tilskudd av både probiotika og prebiotika. Sistnevnte er mat for de gode bakteriene. Gravide og ammende mødre anbefales å ta tilskudd av pre- og probiotika, spesielt hvis det er allergi i familien.

Man vet nå at visse probiotiske bakterier produserer betennelseshemmende og allergihemmende stoffer, forenklet sagt Th3-celler (interleukin IL-10 og TGF-beta 2). Th3-celler regulerer forholdet mellom immunceller som forårsaker allergi. Probiotiske bakterier som Lactobacillus rhamnosus GG, Lactobacillus casei og Lactobacillus paracasei stimulerer til dannelsen av Th3, så tilskudd av disse vil være gunstig ved allergier. (3)

Hjernen i tarmen

Mye tyder på at tarmen har sin egen «hjerne», og at denne styrer mye av vårt følelsesliv. Tarmen har et like stort mangfold av nerver som hjernen, og de er kjemisk sett like komplekse. Tarmens nerveceller sender beskjeder til hjernen om bakteriene i tarmen.

Hjernen har rundt 30 milliarder nerveceller og tarmen har 3 milliarder nerveceller. Men vagusnerven – en sentral nerve i det parasympatiske nervesystemet – sender 10 ganger mer informasjon fra magen til hjernen enn motsatt vei. Hele tiden sender tarmens nerveceller signaler til hjernen om hva du har spist, og hjernen svarer tilbake om hvordan maten skal bearbeides. Forskere snakker derfor om «den andre hjernen» i tarmen.

Signaler fra tarmene kan nå ulike deler av hjernen, men de når aldri synsnerven. Og det skal vi kanskje være glad for! Tarmsignaler kan havne i hjernens insulaområde, det limbiske systemet, prefrontal cortex, amygdala, hippocampus eller fremre singulære cortex. Rent hypotetisk sett har altså tarmene mulighet til å påvirke vår «jeg»-følelse, bearbeiding av følelser, moral, angstfornemmelser, hukommelse og motivasjon. (4,10)

Angst, depresjon og stress

Det er vist at probiotika, som finnes i blant annet yoghurt, kan redusere nivåene av stresshormonet kortikosteron, hemme angst og depresjon og fremme hukommelse og innlæring.

Den irske forskeren John Cryan ledet et eksperiment om motivasjon, depresjon og bakterier i svømmende mus i 2011. Denne studien viste at mus som fikk tilført melkesyrebakterien Lactobacillus rhamnosus JB-1 fikk et betydelig lavere nivå av stresshormonet kortikosteron. L. rhamnosus JB-1 finnes naturlig i tarmsystemet hos mennesker og dyr, og det er tilsatt i noen melkeprodukter, særlig yoghurt.

Halvparten av musene fikk en dose av melkesyrebakterien L. rhamnosus JB-1, og halvparten fikk det ikke, og så skulle de svømme i et kar der de ikke nådde bunnen. Musene som fikk bakterien, svømte lenger og mer optimistisk enn de andre musene. De hadde langt færre stresshormoner i blodet og mindre angst- og depresjonssymptomer. I tillegg fikk de mye bedre resultater på hukommelses- og innlæringstester.

Men hvis forskerne kuttet vagusnerven i musene som fikk bakterier, var det ikke lenger noen forskjell på de to musegruppene. Vagusnerven er den viktigste og raskeste veien fra tarmen til hjernen. Studien tyder på at visse bakterier kan være nyttige i behandlingen av stressrelaterte sykdommer som angst og depresjon.

Andre undersøkelser har vist at mus som får L. rhamnosus JB-1 tilsatt i buljong, viser betydelig færre tegn på stress, angst og depresjon sammenlignet med mus som kun får vanlig buljong. Forskerne så at musenes såkalte GABA-reseptorer i hjernen ble mer effektive. GABA-reseptorer har en viktig rolle i hjernens bearbeiding av stress, og andre dyreforsøk har vist at svekkede GABA-reseptorer er forbundet med depresjon. (6,7)

Autisme og magetrøbbel

Personer med autisme har ofte fordøyelsesproblemer som diaré, hard mage, luftplager og magesmerter. Nyere forskning har vist at enkelte barn med autisme har en spesiell type betennelse i tynntarm og tykktarm, noe som kan være en forklaring på disse problemene.

Kliniske studier viser at det foreligger en forstyrrelse av tarmfloraen hos autister. Typiske funn er økt mengde spesielle clostridier i tarmen. Dette er bakterier som kan produsere en rekke forskjellige toksiner (giftstoffer). Clostridier er en del av alle menneskers normale tarmflora, men hos autister har man funnet økt forekomst av spesielle typer clostridier.

Bakterietypene Lactobacillus acidophilus og Bifidobacterium bifidum har vist stor evne til å bekjempe skadelige clostridium-bakterier. Disse to bakterietypene kan inaktivere toksiner fra clostridier, som spiller en rolle i den forstyrrede tarmfloraen hos autisitiske barn. (9)

Forsøk viser også at mus med autismelignende oppførsel har en helt annen mikroflora enn friske mus. Da disse musene spiste tarmbakterier fra friske mus, blir de kvitt den autistiske atferden. (1)

Tarmen lager lykkehormon

Tarmen påvirker altså hjernen og vår psykiske helse. Hele 95 prosent av kroppens eget «lykkehormon» serotonin blir produsert i tarmen. Serotonin regulerer humøret vårt, søvn, seksualitet og appetitt. Lave mengder serotonin sees ofte ved blant annet depresjon, migrene, tinnitus, fibromyalgi, bipolar lidelse, tvangslidelser og angstlidelser.

Bivirkningene av vanlige antidepressive medisiner som Cipralex forteller oss også noe viktig om serotonin. Cipralex øker serotoninmengden mellom cellene. Hver fjerde pasient som tar dette, opplever kvalme, diaré og etter lang tids bruk forstoppelse. Det skyldes at tarmhjernen vår har de samme nervereseptorene som hodehjernen. Antidepressiva vil altså automatisk behandle både tarm- og hodehjernen.

Den amerikanske forskeren og professor i patologi dr. Michael Gershon foreslår derfor antidepressiva som kun virker på tarmen og ikke når frem til hjernen. Dette er ikke helt usannsynlig, siden tarmen lager nesten alt av kroppens serotonin. Kanskje er det bare magen som behandles for depresjon, mens hodet slett ikke har noen skyld i det som skjer, spør legen Giulia Enders (bildet t.h) i sin bok Sjarmen med tarmen. (1,12)

Stress påvirker tarmen

Stress kan påvirke bevegelser og sammentrekninger i tarmen, føre til betennelser eller gjøre deg mer utsatt for infeksjoner. Stress forandrer også miljøet i tarmene og påvirker tarmenes bakterieflora. Følelser og psykososiale forhold kan også forårsake og påvirke sykdommer i fordøyelseskanalen, men det betyr ikke at slike sykdommer er innbilte. Våre tanker og følelser styrer fysiske reaksjoner i fordøyelseskanalen og regulerer symptomer.

Studier har vist at spenningsnivået i tarmveggen og hastigheten på sammentrekninger i tarmveggens muskulatur forandres når du utfører stressende oppgaver. Det er også vist at den elektriske aktiviteten i tarmveggene er forbundet med sterke følelser. Derfor er stressmestring og god håndtering av mentale og emosjonelle utfordringer viktig for alle som er syke, spesielt for dem som har tarmrelaterte plager. (8)

Forskning tyder på at ubalanse i tarmfloraen kan føre til irritabelt tarmsyndrom (IBS) og matintoleranser, men også betennelsespregede tarmsykdommer som Crohns syndrom og ulcerøs kolitt. Det ser ut til at spesielle bakterietyper i tarmen enten øker eller minker når Crohns utvikles. Når bakteriefloraen endres, reagerer immunsystemet og setter i gang angrep og betennelser. (5)

Irritabel tarm og stress

Stress har vist seg å ha større negativ effekt på tarmbevegelighet og følelse hos dem med irritabel tarm (IBS) enn hos friske personer. Det er vist at personer med IBS oppfatter smerte ved et mye lavere nivå av oppblåsthet enn andre. Dette kalles en overfølsom tarm. (8)

Nesten 20 prosent av befolkningen lider av IBS. Tidligere ble det antatt at dette er en psykosomatisk tarmlidelse, for omtrent 60 prosent av de som har IBS har i tillegg en eller flere psykiske lidelser. De har vært utsatt for mer psykiske traumer enn andre.

Men i dag tror forskere og gastrologer at psykologiske faktorer har mindre betydning ved IBS enn antatt. I stedet mener de at det henger sammen med tarmens manglende evne til å håndtere tungt fordøyelige karbohydrater. Det bestrides ikke at mageplagene ofte er akkompagnert av angst og depresjon, men forskerne mener det slett ikke er sikkert at pasientens mentale trøbbel slår seg på magen. Ny internasjonal forskning peker mot at det er tarmens tilstand som påvirker psyken, ikke omvendt slik som antatt tidligere. Miljøet i tarmene og tarmbakteriene styrer altså både hvordan vi føler oss og selve fordøyelsen. (13)

En god nyhet er at et forskerteam fra Kina har påvist at Lactobacillus reuteri kan hemme smertereseptorene i tarmen. Også Lactobacillus plantarum og Bifidobacterium infantis kan anbefales som smertebehandling ved symptomer på irritabel tarm, ifølge Enders. (1)

En studie fra 2012 viste at fire ukers tilskudd av Lactobacillus plantarum 299v ga svært god symptomlindring hos 78,1 prosent av deltakerne i studien. Tilskuddet viste spesielt god effekt på magesmerter og oppblåsthet. Ønsker man å forsøke et probiotisk tilskudd, bør det brukes i minst fire uker og i den dosen som er anbefalt på pakningen. Tilskuddet Probi Mage inneholder Lactobacillus plantarum 299v og kan være verdt å prøve, basert på ovennevnte studie. (14)

Dårlig mat og stress over tid, mangel på fordøyelsesenzymer, et ugunstig bakteriemiljø i magen eller en matintoleranse som ennå ikke er avdekket, kan være årsaker til både fordøyelsesproblemer, psykisk ubalanse og fysiske plager. Husk at leger kun sjekker matallergier og laktoseintoleranse, ikke andre matintoleranser.

Leddgikt

En ny studie i Nutrition viser at probiotika kan bedre sykdomsaktiviteten og redusere betennelsen hos dem som har leddgikt. Leddgikt er en kronisk betennelsessykdom som gir smerter i leddene, men der også tarmfloraen er endret. Probiotika kan normalisere tarmfloraen og på den måten dempe symptomene.

I den dobbeltblinde, randomiserte studien deltok 46 kvinner med leddgikt. Halvparten fikk en placebo-pille med maltodekstrin, mens den andre halvparten fikk en kapsel med minst 108 kolonidannende enheter av Lactobacillus casei 01 i 8 uker. Etter 8 uker var sykdomsaktiviteten i behandlingsgruppen betydelig redusert, med redusert antall ømme og hovne ledd og betydelig lavere betennelsesindikatorer på blodprøver (CRP og cytokiner). (11) Så for dem med leddgikt kan tilskudd av Lactobacillus casei 01 være verdt å prøve. De finnes i yoghurt, surmelk, cheddar, naturlig fermenterte grønne oliven fra Sicilia og flere typer probiotiske kosttilskudd.

Flere studier har vist en kobling mellom bakterienes gensamling i kroppen (mikrobiota) og autoimmune sykdommer, som leddgikt. Forskerne lurer på om en ubalanse i tarmbakteriene kan lure immunforsvaret til å gå løs på kroppens vev. Personer med leddgikt har gjerne mer av bakterien Prevotella copri i tarmen, ifølge forskeren Jose Scher fra New York University. Bakterien stimulerer trolig en immunreaksjon som angriper leddenes vev. (5)

Hjerte- og karsykdommer

Noen studier har antydet at pasienter med hjertesvikt har en annen tarmflora enn de med friskt hjerte.

Det er kjent at høyt LDL-kolesterol er en viktig risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdom. En amerikansk studie fra 2012 viste at probiotika har evne til å redusere blodkolesterol. Da de 127 deltakerne i studien med høyt kolesterol fikk en dose med probiotika to ganger daglig i ni uker, sank blodets LDL-verdier med 11,6 prosent. Blodets totalkolesterol falt, mens det gode HDL-kolesterolet forble det samme.

Probiotikaen som ble brukt var en spesiell kombinasjon av laktobasiller, som også tidligere har vist positive resultater på kolesterol. (15)

Diabetes og overvekt

Studier på bakteriefrie mus har vært viktig for forskningen på bakteriefloraen hos pasienter med overvekt og type-2-diabetes. Studier på mennesker har også vist at overvektige personer har en annen type tarmbakterier enn normalmektige personer.

Hvis bakteriefrie mus får bakterier fra mus med type-2-diabetes, utvikler de selv de første problemene med sukkerstoffskiftet etter kort tid. Hvis bakteriefrie mus får tarmbakterier fra overvektige mennesker, blir de også overvektige.

Det er vist at pasienter med diabetes har en forringet tarmflora, men det er enda usikkert hva som kom først. Ble de syke på grunn av endret tarmflora, eller er tarmfloraen endret på grunn av sykdommen? De nevnte studiene på bakteriefrie mus kan tyde mot at det er den endrede tarmfloraen som startet problemet. (1,15)

Keisersnitt og antibiotika

De aller første tarmkolonistene våre legger viktige byggesteiner med betydning for kroppens fremtid. Studier peker på hvor viktig de første bakteriesamlende leveukene er for immunforsvaret.

− Allerede tre uker etter fødselen kan man ved hjelp av stoffskifteproduktene fra tarmbakteriene forutsi om barnet har en økt risiko for allergier, astma eller atopisk eksem, skriver Enders.

En tredjedel av barn i vestlige industriland blir født med keisersnitt. De blir ikke utsatt for morens tarmflora idet de fødes. Hos barn født med keisersnitt går det flere måneder eller lenger før de har normale tarmbakterier. Tre fjerdedeler av nyfødte som angripes av sykehusbakterier, er keisersnittbabyer. De har økt risiko for å utvikle allergier og astma.

Den gode nyheten er at inntak av visse laktobakterier kan redusere allergirisikoen blant disse barna. Og når keisersnittbarn er syv år, kan man knapt finne forskjeller mellom dem og barn som er født på vanlig måte. (1)

Det er ikke bare keisersnitt som påvirker tarmfloraen og immunforsvaret negativt fra starten. Dårlig ernæring, unødvendig bruk av antibiotika, overdreven renslighet eller for mange møter med uvennlige bakterier kan også skape dårlige forhold. Heldigvis er det mye man kan gjøre selv senere i livet for å bygge opp igjen tarmfloraen, blant annet spise mye grønnsaker, frukt, prebiotisk mat (næring til de gode bakteriene), yoghurt, surmelk, fermenterte grønnsaker og eventuelt probiotiske kosttilskudd.

Behandling med tarmbakterier

Hvis noen får alvorlig diaré forårsaket av bakterien Clostridium difficile, er det nå en offisiell anbefalt behandling i Europa å gi avføring fra en frisk donor. Frem til sommeren 2014 ble dette sett på som en eksperimentell behandling i Europa.

Clostridium difficile er en bakterie som ofte lager diaré etter en antibiotikakur, fordi antibiotika også tar knekken på harmløse bakterier, og da kan C. difficile formere seg. Avgjørelsen om å la dette bli offisielt anbefalt behandling kom etter en studie som viste at avføring ga mye bedre resultater enn antibiotika ved tilbakevendende diaré forårsaket av C. difficile. Mens 94 prosent ble bra av transplantasjon, ble kun 27 prosent bra av antibiotika!

Professor Arnold Berstad ved Haukeland sykehus var en av de første som brukte avføring til behandling av tilbakevendende diaré, såkalt fekal transplantasjon. Etter anbefaling fra professor Tore Midtvedt begynte han å gi avføring, helst fra friske personer i nær familie, til pasienten i en sonde gjennom nesen til tynntarmen. Pasientene var gjerne døden nær på grunn av tilbakevendende diaré. Men etter få dager på denne avføringskuren kunne de skrives ut fra sykehuset, forteller Berstad.

Metoden er ikke ny. Allerede i år 400 e.Kr. gav den kinesiske legen Ge-Hong pasienter en gul suppe med avføring for å kurere matforgiftning og alvorlig diaré. Også i 1600-tallets Kina ble metoden sett på som et medisinsk mirakel som gav livet tilbake til døende mennesker. Metoden ble beskrevet i en bok om førstehjelp. (5)

 

Probiotika

Probiotika betyr «for livet» og er livsoppbyggende bakterier som for eksempel melkesyrebakterier. Et velfungerende tarmsystem er helt avhengig av å ha nok av slike bakterier. Stress, dårlig kosthold og antibiotika kan skape ubalanse i tarmfloraen, noe som gir økt gir økt risiko for blant annet diaré, luftplager, forstoppelse og magesmerter. Tilførsel av probiotika har dokumenterte helseeffekter. De bidrar til å opprettholde en god tarmflora og styrke tarmens helse og immunforsvar. Dette gjør probiotika:

 

·       Produserer næringsstoffer og antioksidanter (K-vitamin, B-vitaminer).

·       Beskytter slimhinnene, blant annet ved å stimulere produksjon av immunglobulin IgA.

·       Avbalanserer reaksjonen mellom immunceller som kan forårsake allergi.

·       Hemmer sykdomsfremkallende mikroorganismer.

·       Nedsetter produksjonen av bakteriegifter (endotoksiner).

·       Reduserer dannelsen av kreftfremmende stoffer (mutagener).

·       Undertrykker produksjon av IgE som danner histamin og gir allergiske reaksjoner.

·       Stimulerer funksjonen av hvite blodceller som makrofager, NK-celler (drepeceller).

·       Fremmer vekst, reparasjon og regenerasjon.

 

(Kilder: «Mennesker og mikrober» av biopat Fride Aasen, Tunsberg Medisinske Skole)

 

Probiotika i mat og tilskudd

Fermenterte eller melkesyregjærede grønnsaker som kimchi (se bildet) og ekte surkål eller sauerkraut inneholder probiotika, samt kombucha (fermentert te). Ellers er produkter som Biola, Cultura, BioQ, Activia og Actimel syrnet med probiotika. Man kan også kjøpe store doser probiotika i kapselform, som tabletter, pulver eller flytende tilskudd i helsekostforretninger.

Probiotika-tilskudd som går for å være gode er Udo’s Choice, ProbioZym, Probiform, Vita Biosa, Herba Plus Probilan, Biola, NDS, Regulat og MicroLife Probiotika. Man må gjerne prøve seg litt frem for å finne ut hva som har best effekt for den enkelte.

Prebiotika – mat til probiotika

For å optimalisere virkningen av probiotika må man gi de gode bakteriene næring, kalt prebiotika. Det trenger de for å få gode vekstvilkår til å kunne formere seg. Prebiotika (betyr «før livet») finnes i en rekke typer kostfibre og er næring for de snille probiotiske bakteriene.

Eksempler på prebiotika er FructoOligoSakkarider (FOS), også kalt inulin, som er visse typer karbohydrater. Disse går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet helt frem til tykktarmen der de probiotiske bakteriene kan nyttiggjøre seg av dem. Prebiotika finnes også i grønne bananer, havre, rug, fullkornshvete, jordskokk, løk, hvitløk, purre, asparges, tomater, pastinakk, artisjokk, endiver, sikorisalat og skorsonerrot.
 

Kilder: Rennytelse.net og «Sjarmen med tarmen» av Guilia Enders

 

Underholdende om tarmhelse

Sjarmen med tarmen: Om et av kroppens mest undervurderte organer av Guilia Enders er blitt Tysklands mest solgte sakprosabok gjennom tidene, og den har ligget på bestselgerlisten i Norge i nesten hele 2015. Det er en sjeldent underholdende og samtidig informativ bok om den nyeste forskningen innen tarmhelse, og også om svært tabubelagte emner som avføring, promping og gunstige sittestillinger på do for alle som sliter med forstoppelse og hard mage.
 

Kilder:

1.     Sjarmen med tarmen (2015) av Guilia Enders, Cappelen Damm

2.     «Tarmbakterier og ernæring» av prof. Harald Carlsen, Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, NMBU: http://blogg.nmbu.no

3.     Pensum i mikrobiologi og immunterapi, Tunsberg medisinske fagskole

4.     «Tarmen din påvirker psyken», Tara.no

5.     «Buktalerne», 26.02.2015 i D2 Helse i Dagens Næringsliv

6.     www.pnas.org/content/108/38/16050.full

7.     «Gode bakterier for psyken?» av Kristoffer Lottrup, Forskning.no

8.     «Kan riktig tarmflora forebygge angst», NHI.no

9.     Probiozym dybdeartikkel, Neurozym.com

10.  «Psykobiotika: Du blir hva du spiser», Hippocrates.no

11.  «Melkesyrebakterier ved revmatisme», Bramat.no

12.  Serotonin, Wikipedia.org

13.  «Tenker nytt om irritabel tarm», Forskning.no

14.  «Irritabel tarmsyndrom og kosthold», Ernaeringsportalen.no

15.  «Probiotics May Improve Cholesterol», HuffingtonPost.com

 

Relaterte saker:

Sunn tarm gir lykkelige mennesker!

Alt for biologisk balanse

Skyll ut innvendig søppel!

Minikurs i melkesyregjæring

Forebygg infeksjoner med naturmedisinsk immunterapi

 

Facebook Comments Box

Kort om oss

Velkommen til nettsidene for magasinet Medium. MittMedium.no er stedet hvor du får lese spennende artikler som vedrører spiritualitet, astrologi og helse, og hvor alternativt interesserte kan møtes.

facebook twitter Rss

Her finner du oss!

Kontaktinformasjon

SanaVia AS
Hoffsveien 1A
0275 Oslo, Norway

Tlf.: 46 00 48 00
post@mediumforlag.no

Abonnementsservice: 
medium@aboservice.no
Tlf.: 815 50 045

Annonser: 
Heidi Ring
heidi@mediumforlag.no
Tlf.: 46 00 46 51

Facebook-siden 
Facebook-gruppen